Felleskostnader i sameie: Sameiebrøk, nytte og forbruk
Skal alle betale like mye? Se hovedregelen for felleskostnader, når nytte og forbruk kan brukes, og et konkret regneeksempel.
Felleskostnader i et eierseksjonssameie skal som hovedregel fordeles etter sameiebrøken, ikke med samme beløp per bolig. Loven åpner for andre løsninger i bestemte tilfeller, men styret kan ikke velge fordelingsmåte bare ut fra hva som er enklest å fakturere. Utgangspunktet står i eierseksjonsloven § 29.
Den praktiske rekkefølgen er viktig: Finn først ut hva kostnaden gjelder. Avklar deretter hvordan den skal fordeles. Til slutt fastsetter dere innbetalingene og følger opp at de kommer inn.
Denne guiden gjelder eierseksjonssameier. Borettslag har egne regler om fordeling av felleskostnader.
Hva er en felleskostnad?
En felleskostnad er en kostnad med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenheten. Kostnader som kan føres tilbake til én seksjon, kan være særkostnader. At fakturaen er sendt til sameiet, avgjør ikke alene hvilken kategori utgiften tilhører. Se § 29 og departementets tolkningsuttalelse fra 2025.
Typiske felleskostnader kan være bygningsforsikring og drift eller vedlikehold av fellesarealer. Reparasjon av en privat oppvaskmaskin er normalt ikke en felleskostnad. Kontroller likevel hva den enkelte utgiften faktisk gjelder, og om gyldige vedtekter eller andre forhold påvirker vurderingen.
Faktura per seksjon er ikke alltid det samme som særkostnad. Departementet presiserer at både kostnadens karakter, tilknytningen til seksjonen og grunnlaget for kravet må vurderes. En tjeneste som gjelder sameiet som helhet, kan være en felleskostnad selv om leverandøren priser den per seksjon. Kommunale avgifter som er spesifisert for den enkelte seksjonen, må vurderes ut fra sitt konkrete grunnlag. Se uttalelsen om kostnadsfordeling.
Styret bør derfor ikke starte med spørsmålet «hvem vil vi sende regningen til?». Start med «hva gjelder utgiften, og hvilket grunnlag har vi for fordelingen?».
Hva betyr fordeling etter sameiebrøk?
Sameiebrøken angir seksjonens eierandel i sameiet. Bruk den faktiske brøken for seksjonen når hovedregelen gjelder. Ikke erstatt den med en antatt andel basert på antall beboere, nyoppmålt gulvareal eller hvor mye noen opplever at de bruker eiendommen. Se § 29.
Fiktivt regneeksempel: Et sameie budsjetterer med 120 000 kroner i årlige felleskostnader. I eksemplet skal hele beløpet fordeles etter sameiebrøken, og styret velger tolv like innbetalinger. Eksemplet er ikke et anbefalt budsjettnivå.
| Seksjon | Sameiebrøk | Andel per år | Andel per måned |
|---|---|---|---|
| 1 | 1/2, altså 50 % | 60 000 kr | 5 000 kr |
| 2 | 3/10, altså 30 % | 36 000 kr | 3 000 kr |
| 3 | 1/5, altså 20 % | 24 000 kr | 2 000 kr |
| Sum | 100 % | 120 000 kr | 10 000 kr |
Regnestykket er årsbeløpet multiplisert med seksjonens andel, deretter delt på tolv. Hvis enkelte kostnader skal fordeles på et annet gyldig grunnlag, må dere beregne dem separat.
Når kan felleskostnader fordeles etter nytte eller forbruk?
§ 29 åpner for fordeling etter nytten for den enkelte bruksenheten eller etter forbruk når særlige grunner taler for det. Dette er et unntak som krever en konkret vurdering, ikke et fritt valg mellom flere likeverdige metoder.
Det er forskjell på å ikke ønske å bruke et tiltak og å ikke kunne ha nytte av det. At en eier foretrekker trappen, er ikke i seg selv nok til å slippe kostnader knyttet til en heis. Departementet beskriver terskelen for å fravike hovedregelen som høy. Se tolkningsuttalelsen om nytte.
Fordeling etter forbruk kan være aktuell når relevant forbruk kan måles. Men tilgjengelige målerdata er ikke alene en begrunnelse for å fordele alle eiendommens kostnader etter forbruk. Avklar hvilke kostnader målingen gjelder og hvorfor unntaksregelen kommer til anvendelse.
Ved vesentlige beløp eller uenighet anbefaler vi at styret får vurdert fordelingsgrunnlaget før nye krav sendes ut. En kort juridisk avklaring kan være mer hensiktsmessig enn å måtte rydde opp i mange feilfordelte krav senere.
Kan årsmøtet vedta at alle skal betale likt?
En annen fordeling enn lovens utgangspunkt kan fastsettes i vedtektene dersom de berørte seksjonseierne uttrykkelig samtykker. Dette følger av § 29 andre ledd. Et flertallsvedtak alene erstatter ikke dette samtykket.
Passivitet er heller ikke det samme som et uttrykkelig ja. Styret bør kunne vise både hvilket samtykke som ble gitt, og hvilken vedtektsbestemmelse som regulerer fordelingen.
Har seksjonene like store sameiebrøker, gir hovedregelen allerede en lik fordeling. Har de ulike brøker, trenger en lik fordeling et annet gyldig grunnlag. Det at dere «alltid har betalt det samme», er en grunn til å undersøke dokumentasjonen, ikke til å anta at spørsmålet er avklart.
Hvem fastsetter beløpet som skal betales inn?
Årsmøtet eller styret fastsetter et akontobeløp til dekning av seksjonens andel av felleskostnadene. Akonto er en innbetaling på forskudd mot forventede kostnader. Beløpet kan også omfatte avsetning til fremtidig vedlikehold eller andre fellestiltak når årsmøtet har vedtatt slik avsetning. Se § 29 tredje ledd.
Å fastsette innbetalingsbeløpet og å endre fordelingsnøkkelen er ikke samme beslutning. Et økt kostnadsnivå kan gi behov for større innbetalinger, men er ikke i seg selv grunnlag for å flytte en større andel til bestemte seksjoner.
Vi anbefaler at varselet til eierne forklarer hva som endres, fra hvilken periode, og hvilket budsjett og fordelingsgrunnlag beløpet bygger på. Da blir det lettere å kontrollere tallene.
Hold eiere, betalingsmottakere og innbetalinger fra hverandre
§ 29 knytter seksjonseierens betalingsplikt til andelen av felleskostnadene. I en praktisk betalingsoversikt bør dere likevel skille mellom hvem som eier seksjonen, hvem kravet sendes til og hvem som faktisk betaler. En registrert betalingsmottaker bør ikke automatisk bli behandlet som juridisk eier.
Vårt forslag er å ha tydelige felt for seksjonsnummer, periode, fordelingsgrunnlag, kravbeløp og registrert innbetaling. Bruk en entydig referanse til hvert krav. Ved avvik bør styret finne årsaken før en betaling flyttes eller et nytt krav opprettes.
Fire kontroller før dere sender krav
- Utgiftene er vurdert som felleskostnader eller særkostnader på riktig grunnlag.
- Fordelingsnøkkelen er dokumentert, inkludert eventuelle gyldige unntak og samtykker.
- Summen av seksjonenes andeler stemmer med beløpet som skal fordeles.
- Hvert krav viser riktig seksjon, periode, mottaker og beløp.
Les også om vedlikeholdsansvar i sameiet. Hvem som skal sørge for et vedlikeholdstiltak, og hvordan utgiften skal fordeles, må vurderes hver for seg.
Generell veiledning. Fordeling av konkrete kostnader, uenighet om vedtekter og eventuelle tilbakebetalingskrav kan kreve juridisk vurdering.
Kilder og videre lesning
- Eierseksjonsloven § 29: fordeling og innbetaling av felleskostnaderLest 14. oktober 2026
- Departementet: kostnadsfordeling, tolkningsuttalelse 20. juni 2025Lest 14. oktober 2026
- Departementet: kostnadsfordeling og nytte, 18. juni 2021Lest 14. oktober 2026
- Departementets merknader til § 29 (forarbeider)Lest 14. oktober 2026