Hopp til innhold

Lover og regler

Må et lite sameie ha styre? Reglene for 2–8 seksjoner

Også små eierseksjonssameier skal ha styre. Se hvordan dere velger styre, når alle eierne kan delta, og hva dere bør dokumentere.

Ja. Et eierseksjonssameie skal ha et styre og en styreleder, også når det bare består av to eller tre seksjoner. Hovedregelen er tre styremedlemmer, men vedtektene kan fastsette et annet antall. Små sameier har også en egen mulighet til å la alle seksjonseierne være med i styret. Se eierseksjonsloven § 54 og Brønnøysundregistrenes veiledning.

At dere er få og kjenner hverandre godt, gjør det mulig å organisere arbeidet enkelt. Det fjerner ikke behovet for å avklare hvem som tar beslutninger, hvem som følger opp, og hvor beslutningene dokumenteres.

Denne guiden gjelder eierseksjonssameier. Den gjelder ikke automatisk et useksjonert hus som flere eier sammen, eller et borettslag. Begynn derfor med å avklare hvilken eierform dere faktisk har.

Tre seksjoner betyr ikke automatisk tre styremedlemmer

Antall seksjoner og antall styremedlemmer er to forskjellige spørsmål. I den ordinære ordningen velger årsmøtet styret, og styrelederen velges særskilt. Et avvik fra hovedregelen om tre medlemmer må ha grunnlag i vedtektene. En eier blir ikke automatisk styremedlem bare ved å kjøpe en seksjon. Se §§ 54 og 55.

For et lite sameie kan det være nyttig å skille mellom disse alternativene:

OrdningHva innebærer den?
Ordinært valgt styreÅrsmøtet velger styremedlemmer og styreleder. Antallet følger lovens hovedregel eller vedtektene.
Alle seksjonseierne i styretMulig i sameier med åtte eller færre seksjoner, når alle uttrykkelig samtykker og ordningen fastsettes i vedtektene. Årsmøtet velger fortsatt styreleder.

Dere bør altså ikke bare telle boliger og fordele verv deretter. Les vedtektene og avklar hvilken ordning dere skal bruke før styret settes sammen.

Når kan alle eierne sitte i styret?

Særregelen i § 54 krever både åtte eller færre seksjoner, uttrykkelig enighet fra alle seksjonseierne og en bestemmelse i vedtektene. Det holder ikke at noen har sagt at «vi ordner dette sammen».

Når en seksjon har flere eiere, må det utpekes en representant for dem. Det gjelder også når seksjonseieren ikke er en myndig fysisk person. Ordningen betyr derfor ikke at enhver medeier automatisk møter som eget styremedlem. Se § 54 og departementets merknader til bestemmelsen.

Fiktivt eksempel: Et sameie har fire seksjoner. Tre har én eier hver, mens den fjerde eies av et par. Eierne velger ordningen der alle seksjonseierne er representert i styret. Paret peker ut én representant for sin seksjon. Årsmøtet velger deretter en styreleder. Forutsetningen er at samtykkene og vedtektsbestemmelsen er på plass.

Dette er en måte å sette sammen styret på, ikke et fritak fra å ha styre. Hold fortsatt orden på hvilke saker som behandles av styret, og hvilke som skal til årsmøtet.

Hva skal styret gjøre i et lite sameie?

Styrets oppgave er å følge opp eiendommens drift, vedlikehold og sameiets øvrige forhold innenfor loven, vedtektene og årsmøtets beslutninger. Dette følger av § 57 og departementets veiledning.

I hverdagen anbefaler vi å samle arbeidet rundt noen konkrete spørsmål: Er forsikring og løpende avtaler fulgt opp? Er fakturaer og innbetalinger oversiktlige? Hvilke vedlikeholdssaker må undersøkes? Hva ble besluttet sist, og hvem gjør neste steg?

Dere trenger ikke gjøre alt selv. Å utpeke en person som innhenter et tilbud, er imidlertid noe annet enn å gi vedkommende anledning til å bestille arbeidet. Skriv tydelig hva oppdraget omfatter.

Et nyttig møtereferat sier for eksempel at et styremedlem skal innhente to sammenlignbare tilbud til neste møte. «Vi ser på taket» sier lite om hva noen faktisk skal gjøre.

Må vi føre protokoll når vi bare er noen få?

Styret skal føre protokoll fra styremøtene, og de deltakende styremedlemmene skal signere. Kravet gjelder også i små sameier. Se § 56 og departementets uttalelse om protokoll og signering.

Som praktisk minimum anbefaler vi at protokollen gjør det mulig å se møtedato, deltakere, hvilke saker som ble behandlet og hva som ble besluttet. Legg gjerne til hvem som følger opp, og når saken skal tas opp igjen. Dette er en arbeidsrutine, ikke en uttømmende mal for alle formkrav.

En samtale i oppkjørselen kan være en god start på en sak. Den er et dårlig sted å lagre hele beslutningshistorikken. Samle vedtakene der også et nytt styre kan finne dem.

Er registrering og styreplikt det samme?

Nei. Et eierseksjonssameie opprettes gjennom tinglysing av seksjoneringen. Registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret er et eget spørsmål. Brønnøysundregistrene opplyser at alle eierseksjonssameier har registreringsrett i Enhetsregisteret, og beskriver når registrering i Foretaksregisteret er obligatorisk. Manglende registreringsplikt der er ikke et unntak fra styreplikten. Se registreringsveiledningen.

For et registrert sameie bør dere kontrollere at opplysningene om styret er ajour etter valg. Brønnøysundregistrene har en egen veiledning for styreendringer. Å endre en kontaktliste i et styreverktøy erstatter ikke en registermelding.

Slik får dere en ryddig start

Begynn med vedtektene og protokollen fra siste styrevalg. Avklar styreordningen og hvem som er styreleder. Lag deretter én oppgaveliste med ansvarlig og neste oppfølging, og samle avtalene og protokollene på et felles, tilgangsstyrt sted.

Bruk gjerne årshjulet for små sameier til å fordele arbeidet. Ved styreskifte gir overleveringssjekklisten en praktisk gjennomgang av hva det nye styret bør få med seg.

Et lite sameie trenger en oversiktlig arbeidsmåte, ikke nødvendigvis mange møter. Det viktigste er at dere vet hvilken rolle dere har, dokumenterer beslutningene og følger opp det dere har avtalt.

Generell veiledning for eierseksjonssameier. Konkrete tvister og spørsmål om gyldigheten av vedtekter kan kreve juridisk vurdering.

Kilder og videre lesning

Om forfatteren

Styreklart er et produkt fra Orakel Studio AS. Vi lager praktiske guider for styrer i sameier og borettslag.