Vedlikeholdsansvar i sameiet: Hvem har ansvar for hva?
Hvem skal vedlikeholde vinduer, sluk, tak og rør? Se hovedreglene for eierseksjonssameier og hva styret bør avklare før arbeid bestilles.
Hovedregelen er at seksjonseieren vedlikeholder sin egen bruksenhet, mens sameiet vedlikeholder fellesarealer, bygningen og felles installasjoner. Men skillet går ikke bare ved ytterdøren. Felles rør kan ligge inne i boligen, og ansvaret for å reparere et vindu kan være et annet enn ansvaret for å skifte hele vinduet. Se eierseksjonsloven §§ 32 og 33.
Før noen bestiller en håndverker eller bestemmer hvem som skal få regningen, bør dere avklare hva som faktisk er feil, hvilken bygningsdel det gjelder og hva loven og gyldige vedtekter sier.
Guiden gjelder eierseksjonssameier, ikke borettslagenes egne vedlikeholdsregler. Tabellen nedenfor viser lovens hovedordning; vedtekter og særlige forhold kan påvirke den konkrete saken.
Hvem har ansvar for de vanligste bygningsdelene?
| Bygningsdel eller oppgave | Lovens hovedordning |
|---|---|
| Innvendige overflater, inventar og utstyr i bruksenheten | Seksjonseieren har normalt vedlikeholdsansvaret. |
| Våtrom og membran i bruksenheten | Seksjonseieren skal vedlikeholde slik at lekkasjer unngås. |
| Rensing og vedlikehold av sluk | Seksjonseieren; utskifting av selve sluket er unntatt fra eierens ordinære plikt. |
| Vedlikehold og reparasjon av vinduer og ytterdører | Seksjonseieren; nødvendig full utskifting ligger som hovedregel til sameiet. |
| Tak, bjelkelag og bærende veggkonstruksjoner | Sameiet har ansvar for reparasjon og utskifting. |
| Felles rør, ledninger og kanaler gjennom bruksenheter | Sameiet har vedlikeholdsansvaret. |
Grunnlaget er §§ 32 og 33. Tabellen er ikke en avgjørelse om forsikringsdekning, erstatningsansvar eller hvordan en konkret kostnad skal fordeles.
Vinduer og ytterdører: Reparasjon er ikke det samme som utskifting
Seksjonseieren har som utgangspunkt ansvar for vedlikehold og reparasjon. Nødvendig utskifting av hele vinduet eller ytterdøren ligger derimot normalt til sameiet.
En knust rute kan for eksempel være mulig å reparere ved å bytte glasset. Det er ikke nødvendigvis det samme som å skifte hele vinduet med karm. Be om en faglig beskrivelse av behovet før dere avgjør hvilket ansvar som gjelder. Se § 32 og departementets forklaring av grensen mellom reparasjon og utskifting.
Det betyr heller ikke at en eier fritt kan velge nye vinduer, bestille dem og sende hele regningen til sameiet. Avklar behov, ansvar, løsning og bestilling med styret på forhånd. Et ønske om oppgradering er ikke automatisk et dokumentert behov for utskifting.
Bad og sluk: Ett rom kan inneholde flere ansvarsområder
Seksjonseieren har ansvar for våtromsvedlikeholdet og for å rense sluk og holde avløpsrøret åpent frem til fellesledningen. Membran er omfattet av eierens vedlikeholdsplikt. Utskifting av selve sluket er derimot uttrykkelig unntatt fra seksjonseierens ordinære plikt i § 32.
Dermed kan samme baderomsprosjekt berøre både eierens og sameiets ansvar. Dette er ikke en regel om at sameiet skal finansiere en frivillig totaloppussing. Avklar hva som er nødvendig, hva som er en ønsket oppgradering, og hvilke deler av arbeidet som omfattes av de ulike pliktene.
Vårt råd er å innhente en beskrivelse fra fagpersonen før prosjektet avtales. Be om at årsak, berørte bygningsdeler og foreslått arbeid skilles tydelig. Da blir det lettere å vurdere kostnadene uten å basere seg på formuleringen «alt gjelder badet».
Rør inne i leiligheten kan fortsatt være sameiets ansvar
Plasseringen alene avgjør ikke vedlikeholdsplikten. Sameiet har ansvar for felles installasjoner som går gjennom bruksenheter. Eierens ordinære ansvar omfatter heller ikke reparasjon eller utskifting av rør og ledninger som er bygget inn i bærende konstruksjoner. Dette fremgår av §§ 32 og 33 og departementets uttalelse om vedlikeholdsansvar.
Be derfor om å få avklart om røret bare betjener én seksjon, om det er del av en felles installasjon, og hvordan det er bygget inn. «Røret ligger bak min vegg» er ikke en tilstrekkelig beskrivelse til å avgjøre ansvaret.
Tilsvarende bør en skade i himlingen undersøkes før noen konkluderer med at naboen over har forårsaket den. Registrer observasjonen først; la årsaksforklaringen bygge på et egnet grunnlag.
Kan vedtektene endre vedlikeholdsansvaret?
Ja, innenfor lovens rammer. Etter § 32 kan vedtektene legge hele eller deler av seksjonseierens vedlikeholdsplikt på sameiet. Etter § 33 kan bestemte eiere få vedlikeholdsplikt for deler av fellesarealene, men da kreves samtykke fra eierne det gjelder. Se §§ 32 og 33.
Det er derfor viktig å lese den konkrete bestemmelsen. En generell henvisning til at «alle tar sin del», gir lite hjelp hvis tvisten gjelder tak, fasade eller felles rør. Kontroller også om bestemmelsen er gyldig vedtatt og faktisk omfatter bygningsdelen.
Særlig i små sameier med flere bygninger kan det være fristende å legge alt ansvar på den som bruker bygningen. Ikke trekk den konklusjonen bare ut fra plasseringen. Kontroller seksjoneringen, vedtektene og lovens hovedordning.
Hvem skal reparere, og hvem skal betale?
Hold tre spørsmål adskilt: vedlikeholdsplikt, kostnadsfordeling og erstatning.
Vedlikeholdsplikten sier hvem som skal sørge for arbeidet. Fordelingen av en felleskostnad må vurderes etter blant annet § 29. Dersom noen har forårsaket skade gjennom mangelfullt vedlikehold, kan erstatningsreglene i §§ 34 og 35 få betydning. At sameiet skal utføre et arbeid, avgjør derfor ikke alene hvem som til slutt bærer hele den økonomiske belastningen. Se § 29, §§ 34 og 35 og departementets merknader.
Forsikringsdekning er et eget spørsmål som må avklares mot den aktuelle avtalen og skaden. Ikke lov dekning eller plassering av egenandel før grunnlaget er undersøkt.
Fiktivt eksempel: Styret mottar melding om vann i en leilighet. Før styret fordeler regningen, innhenter det en vurdering av hvor vannet kommer fra, hvilken bygningsdel som må utbedres og hvilke skader som er oppstått. Nødvendig akutt håndtering kan ikke vente på hele ansvarsavklaringen, men dokumenter hva som ble gjort og hvorfor.
En ryddig fremgangsmåte før bestilling
Vi anbefaler at styret først registrerer saken med dato, bilder og beskrivelse. Deretter henter dere frem relevante vedtekter og dokumenter og får vurdert årsaken og tiltaket ved behov. Avklar hvem som kan beslutte arbeidet, hvem som bestiller og hvilket kostnadsgrunnlag som skal brukes.
Dokumenter konklusjonen kort. En nyttig saksoppføring viser både vedtaket og hva det bygger på, ikke bare «sameiet betaler». Ved en konkret tvist om ansvar eller større beløp kan dere trenge juridisk og teknisk bistand.
Når ansvaret er avklart, kan dere følge saken videre i vedlikeholdsoversikten. Les også guiden om fordeling av felleskostnader før et fellesbeløp fordeles mellom seksjonene.
Generell veiledning, ikke en vurdering av et konkret bygg eller en forsikringssak. Gyldige vedtekter og de faktiske forholdene må vurderes i den enkelte saken.
Kilder og videre lesning
- Eierseksjonsloven §§ 32–35: vedlikehold og erstatningsansvarLest 14. oktober 2026
- Departementet: vedlikeholdsansvar etter §§ 32 og 33Lest 14. oktober 2026
- Departementets merknader til §§ 32 og 33 (forarbeider)Lest 14. oktober 2026
- Eierseksjonsloven § 29: fordeling av felleskostnaderLest 14. oktober 2026