Hopp til innhold

Strøm og energi

Elbillading i sameiet: Hva bør styret kartlegge før det henter tilbud?

Et godt ladetilbud bygger på parkeringsområdet, beboernes behov og en faglig vurdering av anlegget. Sammenlign også drift og senere utvidelse.

En parkert elbil koblet til en ladeboks utenfor et boligbygg.
KI-generert illustrasjonsbilde.

Start med behovet og parkeringsområdet, ikke med å velge ladeboks. Et godt tilbud på elbillading må bygge på hva dere har i dag, hvor mange som skal bruke løsningen, og hvordan den skal driftes over tid.

Denne guiden gir et praktisk grunnlag for å hente tilbud. Den avgjør ikke parkeringsrettigheter, kostnadsfordeling eller hvilke vedtak som kreves i det enkelte sameiet eller borettslaget.

Lag et kart over plassene

Bruk en enkel skisse med nummer på parkeringsplassene. Skill mellom uteparkering, garasje og eventuelle gjesteplasser. Marker eksisterende ladepunkter og noter hvilket utstyr og hvilke avtaler dere allerede har dokumentasjon på.

Ta også med områder dere er usikre på. Er en plass disponert av en bestemt bolig, leid ut eller delt? Hvem kan gi tilgang ved befaring? Avklar forholdene før leverandøren legger dem til grunn. Et bilde av en biloppstillingsplass er ikke dokumentasjon på hvem som kan bestemme over den.

Spør etter et realistisk behov

En kort beboerkartlegging kan spørre om lading ønskes nå, senere eller ikke er aktuelt. Legg til hvor bilen vanligvis står og hvilke tidsrom den som regel er parkert. Ikke gjør undersøkelsen til en bindende bestilling.

Bruk for eksempel disse svaralternativene:

  • Jeg ønsker å vurdere lading nå.
  • Jeg kan få behov senere, men har ingen konkret plan.
  • Jeg har ikke behov slik situasjonen er i dag.
  • Jeg trenger informasjon før jeg kan svare.

Oppsummer resultatet med antall svar og antall ubesvarte. Skill dagens behov fra mulige fremtidige behov, slik at leverandørene kan beskrive hva en utvidelse vil innebære.

La fagfolk vurdere anlegget

DSB anbefaler å kontakte en elvirksomhet registrert i Elvirksomhetsregisteret med erfaring fra ladesystemer. Behovet må ses opp mot mulighetene i eksisterende installasjon. DSB beskriver laststyring som en måte å fordele tilgjengelig effekt på. 1

Be derfor om en faglig vurdering av kapasitet, aktuelle løsninger og eventuelle oppgraderinger. Styret skal ikke beregne dette fra sikringsstørrelse alene. Finn frem dokumentasjonen dere har, og la elvirksomheten avklare hva som mangler.

Be om to tydelige beskrivelser: hva som trengs for det første omfanget, og hva som må til ved senere utvidelse. Da ser dere om et rimelig første trinn medfører nye arbeider når flere vil lade.

Sammenlign mer enn kjøpsprisen

Send samme kart og behovsbeskrivelse til tilbyderne. Be dem skille mellom felles infrastruktur, utstyr per plass, montering og løpende tjenester.

Spør konkret:

  • Hva er inkludert, og hvilke arbeider kan komme i tillegg?
  • Hvem eier utstyret og styringsløsningen etter levering?
  • Hvordan måles, fordeles og faktureres forbruket?
  • Hvilke faste kostnader, bindinger og oppsigelsesvilkår gjelder?
  • Hva skjer ved feil, nettutfall eller bytte av leverandør?
  • Hvilken dokumentasjon og opplæring får styret?

Be om et regneeksempel basert på samme antall brukere og samme forbruk hos alle tilbyderne. Eksemplet er et sammenligningsgrunnlag, ikke et løfte om hva hver beboer vil betale.

Avklar driften før bestilling

DSB fremhever kontroll og vedlikehold av ladesystemer i fellesarealer. 1 Avtal med elvirksomheten hva som skal følges opp, hvem som tar imot feil, og hvor dokumentasjonen skal ligge.

Lag til slutt en oversikt med alternativ, total leveranse, løpende kostnader, utvidelsesmulighet og uavklarte spørsmål. Be om begrunnelse dersom to leverandører anbefaler helt ulike løsninger. Når styret kan forklare forskjellene med egne ord, har dere et langt bedre grunnlag for videre behandling og beslutning.

Kilder og videre lesning

Om forfatteren

Styreklart er et produkt fra Orakel Studio AS. Vi lager praktiske guider for styrer i sameier og borettslag.